The strangled rom part 1

Obsessed with food and body

Photo by Public Domain Pictures on Pexels.com

Sarah’s upbringing reflected a great deal of unrest. The parents had a strained marriage. There were rarely peace and harmony while both staying in the same room.

Sarah experienced the adults arguing endlessly, for nothing. Dad struggled with drugs and alcohol abuse, and was sometimes violent to her mother.

Father’s miserable childhood made him live under a shadow. In periods, he would open up and talk about his upbringing. Sarah had to be emotionally present for her father, in a way she really should not have been, but which was not up to her to decide.

Dad’s long-term alcohol abuse caused him to develop severe heart failure over time, and he died when she was 12 years old.

All the commotion constantly surrounding her, made her feel out of the ordinary, and she felt left out, as well.

She was a fragile child who took in the whole world and she could not close up for anything or anyone.

At home, her body was constantly the subject of discussion. The calorie table had a visible place on the wall.

She had been the favourite, slender daughter, who got lots of compliment about her beautiful appearance.

Occasionally, mom came with the tape measure to check her waistline.

She was very concerned about her daughter having the right proportions.

Dad had a strained relationship towards food at times. He was over-eating and throwing up in fear of gaining weight.

If father’s weight would increase, mother threatened to leave him. In other words, Sarah was raised with the words “body” and “appearance”.

Until now, things had gone well until she was 16 years old. Her hormone changes led to puppy fat, sticking on to her ass and stomach.

She gained weight despite eating the same amount of food. At home, comments would follow whenever putting on weight.

Out in the wider society, she was every day brainwashed by the HM commercials portraying the most perfect models.

Often she would try on underwear in the dressing rooms of various stores, and was disappointed every time.

 Sarah thought she was many miles away from being close to something that could remind her of an ideal body.

Her body and soul was hurt. She felt so limitlessly unsuccessful. She could not live up to the ideal at home or out in the community.

Why couldn’t she just pull herself together and loose weight ? What would become of her? The message was crystal clear, she wasn’t good enough as she was.

The goal of the perfect body became all-consuming.

Sarah evolved disgust for her own body and developed eating disorders. There was a lot of self-hatred and self-torture.

Food was no longer a matter of course, but something she had to earn.

She yo-yoed between binge eating, vomiting and starving herself. She was struggling with a low and fluctuating self-esteem.

Daily she exercised for hours. The feeling of inadequacy was alleviated with calorie-rich food. When cakes and candies were greedily consumed, it was as if she forgot everything and everyone.

Sarah ate sweets and cakes until she felt blown up. Until there was physically no space for more. Still, she wanted more. Sarah never got satisfied and craved for more food.

She drank large amounts of water, stuck her finger in her throat, threw up and repeated the circle. Exhausted after consuming another serving, she crawled out into the bathroom again. The ritual was reiterated ad nauseam.

As long Sarah crammed herself with food she kept living in the present. Vomiting may have removed some of the shame of eating too much. Still, the action itself just gave her even more shame.

Sarah saw herself through the eyes of others. She thought, if I disappear completely, will people see me then?

Her obsession with food and look led to isolation. It became a secluded life with plenty of time on her own. She shut out old friends and avoided social gatherings, if food were served. The calorie table became her best friend and she despised her own body fat.

The eating disorder was like a tight and strangled room.

She had frozen into a state characterized by a rigid and deadlocked mind. A friend of hers expressed: “You don’t live your life, you barely exists”. Sarah did not care much about the comment, pretend to not hear.

By gaining “full control” over energy intake and weight, she should regain self-respect. For Sarah, food and body became a language to deal with emotions and life problems. She tried desperately to create order in her own universe.

Still, everything remained just chaos and mess inside. Little did she know of who she really was.

She loved making fatty and high-calorie foods for the family that she herself would not eat. In the end, the dishes became so fatty and shiny that her mother also refused to eat what was served.

Sarah’s lean body desperately needed the food she made for the others. The surplus had disappeared a long time ago and her glance looked empty. Now she was just thin and no longer had the strength to exercise. Her mother started to get worried and expressed that her daughter should gain weight.

Life had begun to become dull and sad. Meaning and content of existence remained absent. Sarah felt the emptiness that embraced her. She became desperate to find a new identity, a new shell to crawl into. She decided to convert.

She no longer wanted to be thin and hinged but hard, muscular and defined. Slowly but surely, she slipped into this fitness world with visible blood vessels, fat-free bodies and bulging muscles. She increased her food intake to be able to exercise. It was a kind of rescue. Hunger was no longer a necessary evil, nor a goal in itself.

The aim was to achieve a perfect, fat-free, muscular body with visible veins – a personal suit of armour that she could wear with pride.

Sarah had decided. In one way or another, she was to be transformed into a “Terminator woman”. A feminine figure, one would think, who was made up of steel or carbon fibers. There should not be an ouns of fat on her body.

The idea of ​​trying anabolic steroids was constantly emerging. At the gym she went into, many people used performance enhancers. It was not difficult to obtain, nor very expensive.

If only for a short time, Sarah thought. The goal would, however, sanctifies the agent, no matter what the cost might be “.

Det kvelende rommet Del 1

Spiseforstyrrelsen som endte i dopingmisbruk Del 1

woman girl fat fitness
Photo by Public Domain Pictures on Pexels.com

Besatt av mat og kropp Del 1

Oppveksten til Sarah bar preg av stor uro. Foreldrene hadde et anstrengt ekteskap. Det var sjeldent fred og harmoni når begge oppholdt seg i samme rom. Sarah opplevde at de voksne kunne krangle noe så innmari, for ingen ting i det uendelige. Far slet med pille og alkoholmisbruk, og var til tider voldelig mot mor. Fars vonde barndom gjorde at han levde med en skygge over seg. I perioder åpnet han seg opp, og fortalte om sin oppvekst. Sarah måtte være emosjonelt tilstede for sin far, på en måte som hun egentlig ikke skulle, men som hun ikke kunne velge bort. Fars langvarig alkoholmisbruk gjorde at han med tiden utviklet alvorlig hjertesvikt, og døde da hun var 12 år gammel.

All uroen som hun hele tiden var omgitt av, gjorde at hun følte seg annerledes og utenfor. Hun var dette skjøre barnet som tok inn hele verden og som ikke kunne lukke seg for noe eller noen.

Innenfor husets fire vegger var kroppen hennes stadig gjenstand for diskusjon. Kaloritabellen prydet vegen. Hun hadde vært den favoriserte slanke datteren som fikk mye skryt for sitt vakre ytre. Innimellom kom mor med målebåndet for å sjekke midjemålet. Hun var svært opptatt av at datteren måtte ha de riktige proporsjonene. Far hadde i perioder et anstrengt forhold til mat. Han overspiste og kastet opp i frykt får å legge på seg. Om fars vekt økte, truet mor med å reise fra ham. Sarah ble med andre ord flasket med ordene kropp og utsende.

Til nå hadde det gått bra inntil hun hadde fylt 16 år. Hormonforandringene førte til at valpefettet klistret seg fast over rumpe og mage. Vekten økte til tross for at hun spiste det samme. Hjemme haglet det med kommentarer om hun la på seg. Ute i storsamfunnet ble hun daglig hjernevasket av HM reklamer med de mest perfekte modellene. Ofte prøvde hun undertøy inne på prøverommet i ulike butikker, og ble like skuffet hver gang. Sarah tenkte at hun var milevis fra å være i nærheten av noe som kunne minne om en idealkropp. Det gjorde vondt i kropp og sjel og hun følte seg så grenseløst mislykket. Hun klarte verken å leve opp til idealet hjemme eller der ute. Hvorfor kunne hun ikke bare ta seg sammen å gå ned i vekt? Hva skulle det bli av henne? Budskapet var krystallklart, hun var ikke god nok som hun var. Målet om den perfekte kroppen ble altoppslukende.

Sarah bygget opp avsky for egen kropp og utviklet spiseforstyrrelser. Det ble mye selvhat og selvpining. Mat var ikke lenger en selvfølge, men noe hun måtte gjøre seg fortjent til. Hun vekslet mellom å overspise, kaste opp og sulte seg, og slet med en lav og svingende selvfølelse. Daglig trente hun i timevis. Følelsen av utilstrekkelighet lot seg bedøve med kaloririk føde. Når kaker grådig ble fortært, var det som om hun glemte alt og alle.

Sarah spiste søtsaker og kaker til hun følte seg sprengt. Til det fysisk ikke var plass til mer. Likevel ville hun ha mer. Sarah fikk aldri nok og drømte om mer mat. Hun drakk store mengder vann, stakk fingeren i halsen, kastet opp og begynte på nytt. Utslitt etter å ha inntatt nok en ny porsjon, krabbet hun ut på badet igjen. Ritualet ble gjentatt og gjentatt til det kjedsommelige. Sarah levde i nuet så lenge fråtsingen vedvarte. Å kaste opp fjernet kanskje litt av skammen over å ha spist altfor mye. Likevel, handlingen i seg selv ga henne bare enda mer skam.

Sarah så seg selv gjennom andres blikk. Hun tenkte, om jeg forsvinner helt, vil de se meg da? Hennes overopptatthet av mat og kropp førte til isolasjon. Det ble en tilbaketrukket tilværelse med mye alene tid. Hun stengte gamle venner ute, og unngikk sosiale sammenkomster, om det ble servert mat. Kaloritabellen ble hennes beste venn og hun foraktet sitt eget kroppsfett.

Spiseforstyrrelsen var som et trangt og kvelende rom. Hun hadde frosset fast i en tilstand preget av et rigid og fastlåst tankemønster. En venn av henne uttrykte: «Du lever ikke, du eksisterer bare”. Sarah brydde seg ikke nevneverdig om kommentaren, og vendte det døve øret til. Ved å få «stoll-kontroll» over energiinntaket og vekten skulle hun gjenvinne selvrespekten. For Sarah ble maten og kroppen et språk for å takle følelser og livsproblemer. Hun forsøkte desperat å skape orden i eget univers. Likevel forble alt bare kaos og rot innvendig. Lite visste hun om hvem hun egentlig var.

Da hun var 18 år viste vekten 46 kilo og hun fikk diagnosen Anorexia Nervosa. Fram til da hadde hun trent mye og hardt. Den eneste måten hun kunne kjenne ro på var ved å presse kroppen til utmattelse. Hun elsket å lage fet og kaloririk mat til familien som hun selv ikke ville fylles med. Til slutt ble rettene så fete og glinsete at også mor nektet å spise det som ble servert. Sarahs magre kropp trengte desperat den maten som hun selv lagde til de andre. Overskuddet var for lengst borte og blikket tomt. Nå var hun bare tynn og hadde ikke lenger krefter til å bedrive fysisk aktivitet. Mor begynte å bli bekymret og uttrykte at datteren burde legge på seg.

Livet hadde begynt å bli kjedelig, grått og trist. Mening og innhold i tilværelsen forble fraværende. Sarah kjente på tomheten som omfavnet henne. Hun ble desperat etter å finne en ny identitet, et nytt skall å krype inn i. Hun bestemte seg for å konvertere. Hun ønsket ikke lenger å være tynn og hengslete men hard, muskuløs og markert. Sakte men sikkert gled hun inn i denne fitnessverden med synlige blodårer, fettfrie kropper og bulende muskler. Hun økte matinntaket for å klare å trene. Det ble en slags redning. Sult var ikke lenger et nødvendig onde og heller ikke et mål i seg selv.

Drømmen var den perfekte, fettfrie, muskuløse kroppen med synlige blodårer. En personlig rustning som hun trang for å føle seg verdifull.

Sarah hadde bestemt seg. På den ene eller andre måten skulle hun forvandles til en “Terminator kvinne”. En feminin skikkelse man skulle tro var bygd opp av stål eller karbonfibre. Ikke et gram fett på kroppen skulle hun ha. Tanken om å forsøke anabole steroider dukket stadig opp. På gymmet hun vanket i, var det mange som brukte prestasjonsfremmende midler. Det var ikke vanskelig å skaffe, og heller ikke særlig dyrt.

Om ikke annet enn for en kort periode, tenkte Sarah. Målet ville uansett helliggjøre midlet, koste hva det koste ville”.

Les fortsettelsen – Det kvelende rommet – Del 2 som ligger som et eget innlegg inne på denne bloggen